En blokkjede (blockchain) er en digital registreringsbok som lagrer informasjon i blokker som er lenket sammen i en kjede. Hver blokk inneholder en liste over transaksjoner, og når en blokk er full, blir den forseglet og knyttet til den forrige blokken. Dette skaper en sikker og uforanderlig historikk.

Enkelt sagt: Se for deg en blokkjede som en digital versjon av en regnskapsbok, der hver side (blokk) er koblet til den forrige, og ingen kan slette eller endre gamle sider.

Når ble blokkjeden oppfunnet?

Selve ideen bak blokkjeden ble først beskrevet i 1991 av forskerne Stuart Haber og W. Scott Stornetta. De ønsket å lage et system for å dokumentere tidspunktet for digitale dokumenter på en måte som gjorde dem uforanderlige.

Men det var Satoshi Nakamoto som i 2008 tok i bruk teknologien for første gang i praksis med Bitcoin, verdens første desentraliserte kryptovaluta.

Andre bruksområder for blokkjeder

Selv om blokkjeder er mest kjent for sin bruk i kryptovalutaer som Bitcoin og Ethereum, er det mange andre anvendelsesområder:

• Smarte avtaler (Ethereum, Solana, osv.)

Automatiserte avtaler som utføres når spesifikke vilkår er oppfylt.

Eksempel: En forsikringsavtale som automatisk utbetaler erstatning ved flyforsinkelser.

• Leverandørkjeder (Walmart, IBM, osv.)

Sporing av produkter fra produksjon til butikk.

Eksempel: Spor en kaffebønnes reise fra plantasjen til supermarkedet.

• Digitale identiteter (ID-systemer)

Sikring av digitale identiteter som ikke kan forfalskes.

Eksempel: Bruk blokkjede for å lagre digitale pass eller helsedata.

• Kunst og NFT-er (Non-Fungible Tokens)

Bekreftelse av eierskap til digitale kunstverk, musikk eller samleobjekter.

Eksempel: Kunstnere kan selge digitale malerier uten frykt for ulovlig kopiering.

• Valg (Blokkjede-baserte valg)

Mer sikre og transparente valgprosesser.

Eksempel: Bruk av blokkjede for å forhindre valgfusk.

• Helsevesen (Pasientjournaler)

Sikker lagring og tilgang til pasientdata kun for autoriserte personer.

Eksempel: Pasienter kan gi leger tilgang til helsedata uten bekymring for hacking.

Fordeler og ulemper med blokkjeder

Fordeler:

- Sikkerhet – Data kan ikke manipuleres eller slettes.

- Desentralisering – Ingen enkeltperson eller myndighet har kontroll over nettverket.

- Gjennomsiktighet – Alle kan bekrefte transaksjoner.

Ulemper:

- Hastighet – Noen blokkjeder er tregere sammenlignet med tradisjonelle databaser.

- Energiforbruk – Noen systemer, som Bitcoin, krever mye strøm for å opprettholde sikkerheten.

- Regulering – Myndigheter er usikre på hvordan de bør håndtere teknologien.

Blokkjeder er en innovativ teknologi som sikrer data og transaksjoner på en måte som er umulig å manipulere . Selv om teknologien først ble introdusert med Bitcoin, benyttes den nå i alt fra smarte avtaler til helsevesenet og kunstverdenen.

Blokkjeden er fremdeles i stadig utvikling, og mange ser for seg at den vil forandre måten vi håndterer økonomi, identitet og digital sikkerhet på i fremtiden.